Tom Waits fyller 70 år – Bandet BLOW inviterer til bursdagsfest i skogen!

Hei gutter, hvordan står det til i Blow-leiren om dagen?

– Jo takk som spør, det går veldig bra. Vi tenker jo en del på at vår venn Tom Waits fyller 70 år i år og hvordan vi skal markere det. Samtidig gleder vi oss til å spille på Sørlandet i sommer, en tradisjon vi har holdt på med i 13 år. 13 år med et fantastisk publikum, der mange kommer igjen og igjen!

Er man Tom Waits-fan, blir det gjerne et livslangt forhold i tykt og tynt. Jakob, hva var ditt første møte med musikken til Tom Waits? Og Eivind, husker du følelsen det ga da du oppdaget Waits første gang?

–  Jeg husker veldig godt mitt første møte med Waits. Det var min far, musikklæreren på Katta, som hadde kjøpt inn en del plater til å ha på skolen. Blant dem Raindogs av Tom Waits. Jeg var vel åtte år eller noe sånt da. Coverbildet er av en ung, tilsynelatende full, men glad mann, og det i seg selv er skremmende for en åtteåring, sier Jacob.

Han fortsetter..

Og så setter jeg på plata, og ut kommer det skumle marimbaer, skakke toner, knirkende dører, tekster jeg ikke kunne fatte hva egentlig handler om, og generelt en stemning av noe jeg skjønte jeg ikke skulle være en del av på mange år ennå. Det skadet heller ikke mitt forhold til Waits at mine gode venn Thom Hell digget Tom Waits og hadde alle platene. Vi fikk noe felles der, sier Jacob.

Eivind fortsetter..

– Vet nøyaktig hvor jeg var da jeg hørte Tom Waits første gang: Jeg var 16-17 år og på fest hos min kompis Christoffer Pedersen i Søgne. Der var forresten også Thom Hell! En slitt VHS med konsertfilmen Big Time ble vist fram. Kan vel si at jeg ble «frelst» av den mystiske sirkusstemningen i filmen, sier Eivind.

Artikkelen fortsetter…

Foto: Kristine Ellefsen

 

Mr Waits har norske aner et par generasjoner tilbake i tid. Hvordan tror dere Waits’ familiebakgrunn har påvirket musikken hans?

– Det er en åpenbar forbindelse mellom Waits` norske aner og hans musikalske uttrykk. Det er kristentroen som hans norsk-ættede mor prentet inn i ham etter at foreldrene ble skilt da Tom var bare ti år. Deretter måtte han nemlig bli med mora i kjerka hver søndag. Der fikk han både høre svovelprekener, gospelmusikk, vakre salmer og gammeltestamentlige historier. Alt det har Waits tatt inn i sitt meget rikholdige musikalske univers. Og det nyter vi også godt av, for det er mye både vakkert, swingende og brutalt i dette materialet, sier Jacob.

Blow har spilt konserter for fulle hus i Ravnedalen ved flere anledninger. Kan dere trekke frem en spesiell konsert fra dalen som dere husker bedre enn andre?

– Ah, det er så mange, men en av de første gangene vi spilte der. Lenge før de hadde fått opp en skikkelig scene og tak til scenen. Da begynte det å regne akkurat i det gitaren slo første akkord. Vi hadde valget mellom å avlyse hele konserten eller å flytte inn i det lille restaurantlokalet. Vi valgte det siste, og mens det øste utenfor og folk stod som sild i tønne i, fyrte vi av et svettetokt av en konsert, sier Jacob.

– Ja, vi blir alltid godt mottatt på Generalen, det føles som å komme hjem, fortsetter Eivind.

Artikkelen fortsetter…

Foto: Jørund Flaa

 

Vet dere om «far sjøl» har hørt om Blow?

– Ja, det tror jeg faktisk, sier Jacob. For hvert år når vi feirer bursdagen hans på Rockefeller i Oslo, så synger vi bursdagsangen til ham sammen med publikum – på norsk selvsagt – og sender ham en youtube-lenke etterpå med opptak av dette. Så vi har fått «Thank you from T & K», som altså er Tom og kona Kathleen, i retur.

Tom Waits har lagt bak seg en lang og ekstremt variert karriere som musiker. Serverer dere utdrag fra hele katalogen i sommer, eller vil dere ta for dere spesifikke perioder?

– Når vi nå har med oss masse utmerkede strykere, både fioliner, bratsjer og celloer under konserten, så er det naturlig at hovedfokuset er på sanger fra den tidlige delen av Tom Waits`karriere, der han brukte mye strykere selv, men vi vil også spille noe av hans nyere materiale. Det er det som er så kult med å spille Tom Waits, det er så uendelig mye å ta av at det skal bli en konsert som dekker et utall sjangere og stemninger, sier Jacob.

Artikkelen fortsetter…

Foto: Blow

 

Sist dere spilte på Generalen, tok dere med Frelsesarmeens Hornorkester på scenen og denne gangen er det strykere fra Agder Symfoniorkester som stiller som gjestemusikere. Hva er det største kicket med å utvide besetningen på denne måten?

– Det største kicket med å spille med nye musikere og nye uttrykk er spenningen som ligger i hvordan det kommer til å låte, hvordan stemningen i sangen blir, hva det gjør med fortellingen som formidles og hvilke følelser det fremkaller hos publikum, sier Jacob.

Han utdyper..

– Som musikere er det alltid en utsøkt glede å spille med andre gode musikere, for man snakker på en måte sammen gjennom instrumentene. Derfor er samspill en uhyre fin måte å bli kjent med andre på også, avslutter han.

Eivind fortsetter…

– He-he, så enig! Kan legge til at vi alltid liker å gi publikum nye opplevelser. Å høre oss spille med så mange strykere, blir uforglemmelig.

BLOW spiller på Cafe Generalen 29. juni – billettene finner du HER